Puerto Plata - George Town 19/2 - 6/3 2000
For å se videoklippene trenger du RealPlayer
Planlegging
Mens Mona er hjemme 4 uker for å ta årsoppgjøret blir Stein og Stian med i to uker før vi kommer på i Puerto Plata i den Dominikanske Republikk. Herfra reiser Stein og Stian hjem, mens vi blir med opp til George Town, omtrent midt i Bahamas.
I luftlinje er det ca 350 nM, så det blir kanskje tid til å dra innom San Salvador (stedet Colombus gikk i land da han kom til Amerika). Vær og vind bestemmer nok en del når vi er i gang. Vi seiler på den roligste tiden av året (værmessig), og kan vente en gjennomsnittstempratur på 25 C, og gjennomsnittlig 10 mm nedbør på de 14 dagene vi skal være der og vinden er sjelden over 10 m/s. Når dette skrives er det nøyaktig 4 måneder igjen til vi skal dra. Det er 2 C ute, og jeg måtte skape is av bilen i dag tidlig.
Avreise
Det er lørdag 19/2 og vekkerklokka står på 0415. Det går greit å rekke flyet kl. 0705. Etter flybytte i London og Miami er vi endelig framme kl. 2200 lokal tid. Det er ikke vanskelig å få tak i taxi. Ca. femti taxisjåfører kjemper om få å oss som kunde. De drar fra oss bagene for å kapre oss, og en stund ser det ut som om bagene våre skal få en taxi hver, men vi får da samlet bagasjen til slutt. Vi har avtalt å møtes på bryggen som lyder det velklingende navnet "Puerto Turistica". Det er selvfølgelig spennende om noen står der for å møte oss. Meldingene vi har fått så langt går på at Stein trodde vi kom fredag, mens Arnie mente det var søndag. Riktig dag er lørdag! Jeg har sendt reiseruten til begge to, men det hadde vel blitt for mye rom punsj der ute. Vi blir noe overrasket da bryggen vi skal til er gjerdet inn, og har væpnet vakt, men det er egentlig ikke noe problem å slippe gjennom. En liten stund ser det ut til at avtalen har skåret seg, men etter ca. 5-10 min. dukker Arnie opp. En stor lettelse! Vi blir fraktet i båten og feirer møtet med rom punsj. Det er en liten skuffelse at Stein og Stian allerede har reist, men de trodde jo at vi skulle komme fredag.
Reiserute
Puerto Plata
Jeg er oppe kl. 0800 mens Øystein får sove 1 1/2 time til. Været er fint, 26 grader i luften og 25 grader i vannet. Havnen vi ligger i er stygg, og det er mye støy fra et lasteskip som losses. Båten gynger i dønningene, vannet ser ikke rent ut, og vi skal videre så fort som mulig.
Før vi drar er vi nødt til å gjøre unna papirarbeidet. Vi må registreres som nytt mannskap, og dessuten må vi sjekke ut av Puerto Plata. Dette er ikke så lett fordi alle som jobber med immigrasjon, toll og havnepapirer bare snakker spansk. Det gjør ikke vi, og vi har leid inn en agent, John, som hjelper oss gjennom papirmølla. Selv ikke John kan gjøre noe med at det er siesta, og vi rusler en tur i byen. Her går det høner i gatene, og vi ser en mus som bare er millimeter fra å bli kjørt ned av en moped. Endelig er siestaen over og papirmølla er i gang. Etter bare to timer har vi alle stempler vi trenger for å dra videre.
1. etappe. Puerto Plata - Luperon
Den Dominikanske Republikk er spennende og vi skal se oss omkring der før vi drar videre. Endelig er vi under seil. Straks vi er ute av havnen er vannet klart, rent og med en dyp blåfarge. Fantastisk! Det blåser ikke så mye, kanskje 6-7 m/s, men det er ganske stor havdønning, så Øystein sitter på dekk og prøver å venne seg til sjøgangen. Det går bra. Første etappe er kort, bare ca. 20 Nm vestover til Luperon, en flott bukt som gir god ly for alle vindretninger, og helt uten dønning.
Middag i Luperon
Luperon
En fantastisk havn. Faktisk ble havnen oppdaget allerede under Columbus' første tur til Amerika, men ikke av Columbus. Det var kapteinen på Pinta som stakk av for å lete etter gull på egen hånd. Han fant denne bukten, og gjemte seg her for at Columbus ikke skulle finne ham.
Her veksler det mellom sandbanker og mangroveskog. Det er søndag kveld, og vi drar vi inn til byen (Luperon). Det er en liten landsby, hovedsakelig en hovedgate, og uten veibelysning. Butikkene er åpne, og dette gir en dunkel belysning. Folkene bor i svært enkle hus, svært mange sitter ute, radioer står høyt på, og sammen med lyd fra gresshopper og en mengde mopeder blir det en ganske spesiell stemning.
Mandag 21/2. Vi leier en bil, en liten jeep. Den har sett bedre dager, men sammenlignet med mye annet som ruller på veiene her er det en fin bil. Før vi kan komme oss av gårde må vi gjennom immigrasjon også her. Vi ser for oss nye timer på nedslitte kontorer, men her tar vi heldigvis feil. På vei ned til kaia møter vi immigrasjonsoffiseren og han bruker panseret på bilen vår som bord, og hele papirarbeidet er ferdig på 5 min. Dermed er vi i gang. Vårt mål for dagen er "Castillo Ruinas de la Isabela", den første by i den nye verden, anlagt av Columbus på sin andre tur i 1494. Underveis stanser vi ved en bu som selger kokosnøtter og bananer. Ungene får hver sin kokosnøtt. Innehaveren av bua hogger toppen av kokosnøttene og setter et sugerør ned i dem. Nøttene er litt umodne, fordi det er da det er mest melk i dem. Til slutt deles nøttene i to og innholdet skrapes. Vi får også med oss en bunt bananer. Hvor mye det kostet? Vet ikke. Vi har ikke funnet helt ut av pengene her, men så mye var det ikke. Det er ikke lett å finne veien over til Isabela, men etter å ha snakket fingerspråk med lokalbefolkningen finner vi en humpete grusvei mot målet. Dette er riksvei 30. Vi har ikke kjørt langt før veien stopper i en elv. Hva er dette? Vi står rådløse en stund før en moped kjører forbi oss, og ber oss følge etter. Det blir til sammen fire steder vi må krysse elver. Bra vi har jeep. To av stedene er det til og med bygd brufundamenter, det er egentlig bare veibanen som manglet [Video]. Veien er så humpete av vi ikke kan kjøre mer enn 10-15 km/t. Etter 2 timers humping kommer vi fram til Isabella. Det er et gedigent flott parkanlegg, og innerst i parken står ruinene etter den første bosetningen. Vi ser på Columbus sitt hus, og får også en tur innom museet som er her. Vi sikker innom en lokal restaurant før vi drar hjem. Spesialiteten her er bacalao laget på tørrfisk fra Norge, men vi velger noe annet. Det viser seg at det er laget en ny og veldig bra vei mellom Isabela og Luperon så turen tilbake er unnagjort på 15. min. Vi drar innom Bianco Beach bar mens Andreas og Øystein fisker. Øystein får en Red Snapper. Den skal stekes til frokost i morgen.
Kokosnøttene gjøres klar.
Mye av tirsdagen går med til bunkring. Vi kjøper 200 l flaskevann for å fylle på vanntankene. Hos den lokale kjøpmannen blir vi tatt godt i mot. Innehaveren og hans familie håndhilser på oss og bukker oss inn, mens junior fotfølger oss gjennom butikken og spør "To the boat?" for hver vare vi legger i handlekurven. Mens vi får brakt varene ned får vi også med oss noe frukt og grønnsaker. Grønnsakbutikken er et hull i veggen som vi går forbi tre ganger før vi finner den. Flotte tomater, meloner, appelsiner og ananas blir handlet inn. Hvem sier at menn ikke er flinke til å kjøpe grønnsaker? Siste oppgave er å sjekke ut av den Dominikanske Republikk. Hadde vi kunnet spansk hadde det kanskje gått raskere.
2. etappe. Luperon - Cockburn Harbour
Avreise kl. 1700 tirsdag ettermiddag. Målet er Cockburn Harbour på South Caicos, en distanse på ca. 105 Nm. Det er lite vind, så det blir motorseiling nordover. Etter en flott solnedgang går barna til køys ca. kl 2100, og etter det deler Arnie og jeg natten i 3 timers vakter. På morgensiden får vi litt mer vind, og stanser motoren. En flott seilas helt til storseilfallet ryker. Det blåser ikke mer enn at det er greit å ta ned seilet, og vi putrer de siste 15 Nm for motor. Etter 20 t kommer vi fram til South Caicos. Havnen ligger fint bak noen småøyer og hele havnen er bare 3-4 m dyp, med helt klart lyst blågrønt vann. Vi er eneste båt i havnen.
Cockburn Harbour
Øygruppa Turks and Caicos er en engelsk kronkoloni. og det er lett å se at øyene har sett bedre tider. Øyene levde av saltproduksjon, men saltkompaniene gikk konkurs da saltprisene falt til under 3$/tonn. I dag er byen heller søvnig. Det er et lite hotell og et senter for marin biologi her, men ellers lever folk av fisking. Vi snakker litt med marinbiologene, og de forteller hvor det er best å snorkle. Det er virkelig mye fisk å se her. Under første snorkletur ser vi blant annet rokke og hai.
Havnen er fin, og vi blir her en dag til. Dagen i forveien fikk vi gjort unna immigration, men inntolling av båt gjenstår. Vi trodde vi var ferdige med slike papirmøller da vi forlot Den Dominikanske Republikk, men der tar vi feil. Vi skal kanskje ikke klage, for her snakker de i alle fall engelsk. Vi slapper av, bader litt og rusler litt på land. Vi går rundt å titter på de store bassengene for saltproduksjon og vindmøllene som skulle pumpe havvann opp i dem. Virkelig store anlegg.
Vi er inne i rutinene nå. Vi bytter på å lage middag, og de som ikke lager middag vasker opp. Brødbaking er det Arnie som tar seg av [Video]. I dag lagde barna pizza med Lene som sjefskokk. Etter middag drar Arnie og jeg på land for å se om det er noe som er åpent. Det er det ikke. Til gjengjeld får vi følge av en svær kar med kjetting rundt halsen. "Hi, they call me pitbull" er åpningsreplikken hans. Det er på tide å dra tilbake til båten.
3. etappe. Cockburn Harbour - Providenciales - Mayaguana
Start fredag 25/2 kl 0600. Turen over til Mayaguana er delt i to. Første dag skal vi over Caicos bank, og andre dag krysser vi Caicos Passage over til Mayaguana.
Caicos bank er et område på 50x60 Nm med dybder fra 0-6 m. Vi har fått tak i spesialkart med waypoints over "sikre" ruter. Første dagsetappe er på 50 Nm. Det første 3 Nm er på utsiden av banken, og det er ganske mye rulling. Så gjelder det å treffe åpningen i revet. Vi kjører forsiktig ... dunk. Vårt første møte med et korallrev. Det var et mykt sammenstøt og vi har vel bare truffet et enkelt korallhode. I neste forsøk prøver vi litt lenger vestover og kommer greit inn på banken. Herfra går det på GPS. Flott seilvind 5-6 m/s bakfra. Etter noen timer forsvinner land, og de neste 8 timene seiler vi med 4 m vann under kjølen uten å se land noe sted. På grunn av det grunne vannet får ikke sjøen bygd seg opp, så vi seiler på nesten flatt hav, og ser selvfølgelig bunn hele veien. En helt utrolig opplevelse [Video].
På overfarten ser vi flere ganger delfiner som svømmer opp til båten. Det er også tid til å fiske. Tre store baracudaer ble fangsten. De gikk i fiskegratengen. Det gikk ned på høykant, selv om fisken var i feteste laget til å brukes i grateng.
Vi legger oss til på sydsiden av Providenciales på Caicos. Det ble merkbart grunnere den siste timen før vi ankret opp. Det gikk fra 3 1/2 m til 2 m. Båten stikker 1,80 m. Det er ikke noen god havn, og vi går ikke i land.
Neste dag starter vi også 0600. Vi går forsiktig ut, og dunker på et korallhode for andre gang på et døgn. Ungene klager på å bli vekket på denne måten hver dag. Dagsetappen er på 60 Nm. Etter et par timer er vi ute av Caicos bank og setter kurs for Bahamas. Vi har fin vind, og får etterhvert også mer sjø enn vi ønsker. Dybdene gikk brått fra 4 m til 4000 m og nå får vi hele Atlanterhavet mot oss. Vi sitter litt på dekk, men må gi opp dette når en kjempesjø slår rett foran båten, og velter noen hundre liter vann over oss. Etter hvert roer sjøen seg og vi får en roligere seilas. Over til Mayaguana har vi hatt en gjennomsnittsfart på 6,5 knop. Vi er utenfor revet på Mayaguana allerede kl. 1530 og har bare 0,5 Nm igjen. Vi skal bare gjennom revet. Akkurat da forsvinner sola bak en sky, og det blåser opp ganske kraftig. Vi ser ikke lenger åpningen i revet og er nødt til å bruke en annen større åpning 3 Nm lenger vest hvor vi kan gå inn med GPS. Det er grunt innenfor revet og vi går på kryss og tvers for å unngå korallhoder, og ligger ikke fortøyd før kl. 1730.
Vi ligger alltid for anker og bruker jolle/gummibåt inn til land. Her vi ligger er det 2,5 m dypt og vi bruker et tungt ploganker, og 30 m kjetting. Om vi hadde hatt en utsatt havn kunne vi supplert med et tungt stokkanker, men på denne turen ble det aldri nødvendig.
Mayaguana
Vi har funnet en fin ankringsplass og ligger i le for all type sjø, men er ganke utsatt for vind. Det er 0,7 Nm jolletur for å komme i land til landsbyen Abraham's bay. Managuana er en øy på størrelse med alle Hvalerøyene til sammen. Likevel bor det bare 300 innbyggere på øya, de fleste er samlet i denne byen. Fra kaia går det en gate inn til byen, hvor den krysser hovedgata. Her er det en liten butikk, en restaurant, en telegraf, et postkontor, og to kirker, samt et knippe bolighus. Kirkene ser ut til å være den store samlingsplassen [Video]. Byen er pen og ren, noe som skiller den fra Cockburn Harbour på Caicos. Vi drar og bader og senere tar vi en tur i mangroveskogen. Det er et yrende fugleliv her. Veldig spennende.
Hovedgaten i Abraham's bay
Vi bestemmer oss for å spise ute i dag, og tar jolla inn til kaien. Her står kokken med bil og tar oss i mot. Viste han at vi skulle komme, eller hadde en av de andre båtene i bukta (vi var fire båter til sammen) kalt ham opp? Han kjørte oss i alle fall de vel 500 m opp til restauranten. Gjestene er oss og to andre par fra de andre båtene i bukta. Restauranten er sparsomt innredet, og mesteparten av lyset kommer fra TV'n som surrer en gammel Harrison Ford film. Det er ingen meny her. Vi får det kokken lager. Han serverte først nydelig konkyliesuppe, og deretter stekt fisk med en spesiell stekt og krydret ris til. Begge deler svært velsmakende. På vei ned til kaia møtte vi kokken, fortsatt med bil, og med de fire andre gjestene. De fortalte at lavvannet gjorde det umulig å komme ut med jolla. Kokken kjører oss tilbake til restauranten, og denne gangen til baravdelingen. Jeg lurer på om kokken har tidevannstabeller? En av de andre gjestene, Olli, er båtbygger fra Cape Town, og Arnie og han blir sittende resten av kvelden og diskutere nating og driving av trebåter.
Vi ligger på Mayaguana i tre netter. Mandag formiddag gjør vi unna imigration. Det tar oss 1t 45min å få stemplet alle passene, og kostet oss 100$. De vet å tjene penger på turister. Resten av dagen er Arnie og Andreas og snorkler, mens Lene, Øystein og jeg utforsker strandkanten. Vanntemperaturen har sunket til 24 grader og Lene synes det begynner å bli vel kaldt i vannet.
4. etappe. Mayaguana - Rum Cay - George Town
Tirsdag 29/2 kl 0600 starter vi med mål Samana. Det opprinnelige målet var San Salvador fordi det var her Columbus kom, men havneguiden vår sier at det er mer sannsynlig at han først kom til Samana, så vi velger denne, samtidig som det sparer oss 100 Nm. Det blåser lett, og vi gjør 4-5 knop. Vi ser en hval, men får ikke tatt bilde av den. Bak oss ser vi at katamaranen til Vicky og Olli (båtbyggeren fra Cape Town) tar oss sakte igjen. Han seiler helt opp til oss, og han vil ha adressen til Arnie. Visittkort utveksles i åpen sjø [Video]. Turen over til Samana går saktere enn planlagt og vi innser at vi ikke rekker Samana før det blir mørkt, og vi bestemmer oss for å gå direkte til Rum Cay. Det innbærer en ny nattseilas. Det er rolig sjø og bare 4-5 m/s. I løpet av natta dør vinden nesten helt ut.
På de lange seilstrekkene er det Tor som styrer. Tor er vindroret vårt (Egentlig heter det Monitor) og det virker helt upåklagelig. Derfor kan vi slappe av, lese litt, spille sjakk eller kort, fiske eller sove. Magnetsjakk er ok, men kortspill er ikke så lett. Så langt har bare noen få kort blåst på sjøen. Hver eneste dag ser vi flyvefisk. Det er utrolig hvor langt og høyt de flyr. Vi ser nesten ikke andre båter.
Sjakk
Etter 31 timer og 135 Nm er vi framme på Rum Cay hvor vi slapper av resten av dagen. Havnen er ikke god og det ruller hele natten.
Onsdag 1/3 kl 0600 er vi i gang igjen. Denne gangen med Long Island som mål, men værmeldingen melder et frontsystem som er underveis, og med hard vestavind. Da er ikke Long Island noe godt sted å være så vi legger kursen direkte mot George Town, Great Exuma. Vinden dør helt ut. Stille før stormen? Det blir motorkjøring inn. Innseilingen til George Town er vanskeligere enn ventet, og det bryter kraftig ganske nær oss, men vi kjører med både GPS og visuell navigasjon. Siste innseilingsbøye passeres nøyaktig ved solnedgang, og vi ligger for anker 20 min senere. Dagens utseilte distanse er 55 Nm. Vi er sultne og bestemmer oss for å dra inn til George Town for å spise. Lene ler når jeg tar med GPS-en på bytur.
George Town
George Town er mye mindre enn ventet. Etter litt leting finner vi kanalen inn til Lake Viktoria. En hovedgate går rundt denne lille sjøen. Det tar oss 15-20 min å gå rundt (i rask gange med Arnie først og oss andre diltende etter). Selve byen utgjør 300 m av denne rundturen. Vilde ligger godt over 1 Nm fra byen, og når vi senere på kvelden skal tilbake til båten ser sundet ut som en stjernehimmel, hvor stjernene er akterlanterner. Sikkert 300-400 båter ligger spredt utover. Det er små lys overalt. Bortsett fra disse lysene er det helt mørkt. Ingen måne, ikke noe annet lys. Uten GPS med waypoint på ankringsplassen hadde vi lett etter båten til det ble morgen.
Hovedgata i George Town
Lake Victoria
Havna er nok den beste vi har ligget i og dannes naturlig i sundet mellom George Town og den 11 km lange Stocking Island. Noen steder er sundet smalt, og andre steder bredt, slik at vi får ly for alle vindretninger, og for sjø. Byen er kjent for den store familieregattaen som går i begynnelsen av mars hvert år. Det vil si om noen dager, og det er derfor det er så mange båter her. Det er overraskende mange som kjenner igjen båten vår som en Colin Archer, og atter andre gjenkjenner det Norske flagget. De slår av en prat. En forteller at familiens hans er fra Larvik, men de flyttet til Minnesota i 1843, så de har glemt norsken, men ikke Norge. En annen forteller hvor dypt inntrykk Kristin Lavransdatter gjorde på ham, og han blir helt i hundre når vi forteller at Liv Ullmann har laget en film basert på bøkene. En tredje er båtbygger og kommer ombord og har diskusjoner med Arnie om ulike båttekniske detaljer.
For Øystein og meg er det Stocking Island som står på programmet. Denne øya har flotte sandstrender både mot sundet, og på andre siden mot Atlatnterhavet. Selve øya har tett vegetasjon, men det finnes noen stier tvers over øya. Øya har også et monument på den høyeste toppen i Bahamas, 66 m over havet. Vi samler en del skjell, og ser på fugler trær, planter, firfisler osv. Resten av dagen går med til bading [Video].
Lørdag er den store ryddedagen. I dag kommer Mona og Arve. Hele båten gåes gjennom, og kjøleboksen vaskes. Melonene vi kjøpte i Luperon er allerede helt hårete, ... pussig. Vi legger båten til kai, fyller vann og diesel, leier bil og gjør innkjøp. Øystein og jeg er turister i byen, mens Lene, Andreas og Arnie henter Mona og Arve. Etter noen timer kommer alle sammen tilbake, uten bagasje, men den kommer sikkert i morgen. Den er i alle fall i Miami i dag. Vi har kombinert velkommen og avskjedsmiddag på Two Turtels i George Town. Cracked Conch (konkylie) til forrett og grouper (meget god fisk) til hovedrett. Jetlaggen blandet med rom og punsj gjorde sitt med Mona og Arve, så det ble en tidlig kveld.
Hjemreise
Jeg er tidlig oppe, og får med med den siste soloppgangen i denne omgang. Vi skulle hatt to uker til! Men slik er det ikke, og Arnie kjører oss til George Town International Airport. Det er den minste internasjonale lufthavn jeg noensinne har sett, og vi får et 40 seters propellfly til Miami. Etter 5 timer i Miami er vi over i et 400 seters jetfly til London. Her har vi fire timer, så Øystein og jeg tar en buss inn til London. Vi tar bussen tilbake, og har ikke spesielt god tid. Da skjer det! Bussen begynner å brenne. Vi finner ikke noen taxi, men bussjåføren sier at det kommer en ny buss straks. Etter 45 min, når brannbilene har kjørt sin vei og trafikken løser seg opp, får vi endelig kapret en taxi. Nå er det full fart til Heathrow. Klokka er 1305 når vi er framme, og flyet har avgang 1315 (boardingtime 1245). Vi løper det vi kan gjennom passkontroll, sikkerhetssjekk og lange korridorer. Til slutt er vi ved Gate 38. Vi rakk det. 20 sekunder senere og boarding ville vært stengt.
Wayponts og Track
Wayponts, routes og track over alle utseilte distanser er lagt med for spesielt interesserte. Fila kan lastes opp av programmet GPS utility