Etter pannekakefrokost og utsjekking hadde vi en fantastisk seilas over til Puerto Mogan på Grand Canaria.

En herlig lens fra tvers tok oss over i flott fart. Over 9 knop på det meste. Ingen sjøsyke og veldig gøy med bør!

Vi hadde fått tau i propellen da vi satte seil, så før motoren kunne startes måtte Arnie ned å kutte det løs. Men med 23 grader i vannet er det en smal sak. Vi la til ved innsjekkingskaia klokken 21.30 og rakk et kveldsbesøk ombord på Aurora sammen med Mona og Bent fra Felicie før sengetid. Stor gjensynsglede for både store og små, og veldig gøy å bli oppdatert om et å annet nytt siden sist. Mettes ben var for eksempel ikke blitt verre. Hun var nemlig så uheldig å brekke ankelen da hun gikk en tur langs vannet på Koster om kvelden samme dag som de hadde startet sin store seilas! Snakk om uflaks. Hun måtte hjem og opereres og fikk ikke mønstre på igjen før i Portugal en måneds tid senere på grunn av kompliserende betennelse i bruddet. Ottar var nå alene med Simen på 13, Tirill på 11 og Ola på 7, men venneflokken der hjemme satte straks himmel og jord i bevegelse for å seile hver sine etapper nedover slik at seilasen kunne gå som planlagt. Dette fungerte helt utmerket. På det meste var de sju eller åtte ombord på en 32 fots Malø! Men så sover jo ikke alle på en gang uansett, når man er i sjøen. Mette fikk operert inn en del stål i foten og hinket rundt på krykker de første månedene, men kastet krykkene på Madeira og har klart seg uten siden. Foten har fortsatt en utrolig fargesammensetning og slett ikke den styrken som den skal ha, men det ser ut til at alt går den rette veien. Mette er en ordentlig tøffing som ikke lar slike bagateller påvirke humøret. Ellers hadde de investert i ny motor av merket Volvo før avreise for å slippe motortrøbbel. Men motortrøbbel har de hatt hele veien. Vann i tanken førte til dieseldyr og skade på dieselpumpen. Ny ble bestilt – men slikt tar sin tid! Først ventet de fire uker på Madeira før de fortsatte til Puerto Mogan uten motor, så etter et par uker her kom den omsider. Nå virker motoren, men de har fortsatt en mystisk lekkasje i matepumpa som de ikke finner ut av. Heldigvis er Ottar en særdeles rolig stavangerkar som ser ut til å mestre frustrasjonen uten nevneverdig stress.

Ombord på Felicie er det mest "dritt-prat" for tiden. De kvittet seg med septiktanken (langturseilernes store mareritt og samtaleemne) da de tok runden for 5 år siden, men har nå bestemt seg for å seile Intercoastel Waterway langs USA`s østkyst og er avhengig av tank for å kunne ta den ruten. Bent er ikke på langt nær like tålmodig som Ottar og har hatt langt tyngre dager under monteringsprosessen. Mona og Bent har to voksne barn; Terje på 23 og Camilla på 20. Terje ble tent av sjømannslivet på forrige langtur og er i dag kaptein på Vesleø II som går mellom Hvaler og Strømstad, mens Camilla har et "tenke-år" og mønstrer på for lengre perioder underveis og jobber innimellom for å tjene til livets opphold.

Puerto Mogan.

Neste dag ble vi henvist vår plass, som Mona og Bent hadde reservert for oss, innerst langs selve strandpromenaden. Puerto Mogan er Grand Canarias vakreste turiststed. Hele stedet er bygget opp kunstig for 15 år siden. Her er ingen store hotellbygg eller andre bygninger som ikke føyer seg vakkert inn i helheten. De som bor her lever av turister og er langt mer vennligsinnede mot turister enn de spanjoler vi har møtt andre steder. Menneskene på brygga er enten norske, svenske eller tyske, og de norske er alle like glade når de finner en båt med norsk flagg på hekken. Mange bilder blir tatt og vi får mange lykkeønskninger for en fin seilas.

Dagene gikk utrolig fort. Arbeidslisten over alt som måtte gjøres før overfarten var lang; montere vann-inntak til toalett som virker når vi krenger til babord, montere vann-avløp fra oppvaskkum da kummens bunn ligger 1 cm under vannlinjen grunnet tungt nedlastet skute, montere ferdig trinnene til taustigene i vantene, pusse propellen, kjøpe og montere 2 stk. 5 watts leselamper i cockpitt, kappe 6 rustne lenker på ankerkjettingen, kappe og tilpasse låsekjetting til jolle og skute samt montere øyebolter i lukene, reparere brukket mastering, montere kløtter i mastas piggfall for å unngå at fallet fester seg i gaffelen, montere laderegulator til slepegeneratoren, høvle dørkarm til salong da denne ikke lenger lar seg lukke, montere krok på bordplaten da denne slår i masete sjø, male litt på skroget, vaske vannlinjen, male norske flagg på jolla og siste proviantering.

Lene og Andreas var for det meste på stranden sammen Mette og barne, Mona, Erika og Markus. Erika og Markus er et svensk par på "s/y JULIETT" (mottatt den 1. juli) på 19 og 21 år som er ute på ubestemt tid.

Erika er mye sammen med den yngre garden. De snorkler, spiller ball, spiller spill og koser seg veldig sammen. Her spiller de det selv-lagede monopolet og de to minste guttene er Fredrik på 7 og Martin på 4 fra BREEZE, en 40 fots Benetau fra Tønsberg med far Arild og mor Bodil ombord.

Vi leide bil i to dager for å være turister og for å toppe opp provianteringen. Det er helt utrolig hvor mye vi har fått plass til. Jeg trodde båten var fylt til randen da vi reiste hjemmefra, men nå har vi vel doblet lasten! Vi kommer garantert ikke til å lide noen nød! Målet er at provianteringen skal dekke forbruket helt til vi når Margarita utenfor Venezuelakysten som er det neste stedet prisene er virkelig gunstige.

Her er vi ombord i FELICIE med besøk fra Norge. Det er radioamatørene Joar og Tore som har kommet for å hilse på samt å sjekke at utstyret er tipp topp før vi legger ut på overfarten til Karibia. Mona på FELICIE disket opp med lunsj,

               
og om kvelden gikk vi ut og spiste. Det var virkelig hyggelig å bli kjent med begge to og veldig artig å få fjes på stemmene.

Disse bildene er fra feiringen av Simens og Mettes fødselsdager. Vi grillet på stranden til langt på kveld. Det var 30 grader i luften og 23 grader i vannet. Det ble en veldig hyggelig kveld med gaver, kaker og alt som hører med.

Vi kjørte opp i fjellene å fant et folk som har valgt å bo i huler. Noen huler er nok like fine som vanlige hus innvendig, mens andre er langt mer primitive. De hadde gris, høner, duer, geiter, esel og mange hunder.

Dette bildet er tatt lenger oppe i fjellene fra en av de mer primitive hulene.

Det er alltid like spennende å leie bil å se seg ordentlig omkring. Vi tok veien over fjellet da vi var på vei til Las Palmas for å ta en titt på ARC-flåten.

Las Palmas er ikke et hyggelig sted, men vi fant alle våre venner her.

Det ble deilig lunsj ombord på KARMA med Jonie, Graham og Garry og ellers en prat med alle kjente på en bryggesleng etterpå. Siste visitt ble ombord på MAFFICK som hadde hatt mastehavari en uke i forveien. De var på vei fra Lanzarote til Teneriffe da Diane satt til rors klokka 20.00 førti nautiske mil utenfor Grand Canaria. Hun satt og fulgte med en båt som hun forstod ville komme nær, men hadde ikke klart å bedømme hvor nær før få minutter før det smalt. Båten fikk en sleng, og da slengen gikk inn mot lasteskipet brakk masten. Båten hadde fått seg en ordentlig trøkk, men ellers ingen store skader. Deler av rekka måtte skiftes og ny mast er allerede under produksjon på Hillyard båtbyggeri i England. Nå lå de i en privat-leid bås. Det blir julefeiring hjemme i England, men så håper de å være på vei over til Karibia før utgangen av mars.

Det virket ikke som om lasteskipet hadde hatt noen ved roret da det smalt, for MAFFICK hadde seil og full lanterneføring, og ingen fra skipet svarte på VHF`n før etter lang tid etter at det smalt. Den lærdommen jeg har fått av denne hendelsen er at jeg vil kalle opp skipet i god tid og forsikre meg om at de ser oss!

Nå er banantreet med over 150 bananer på anskaffet og frukt og grønnsaker vasket og lagt i stabilt sideleie i loskøya. Vi har epler, selvhøstede appelsiner, mandariner, sitroner og avokadoer, løk, hvitløk og poteter. Vi var oppe på en gård i nærheten og Andreas fikk skjære ned bananene og hvor vi høstet den frukten vi ville ha med oss. Det var virkelig artig.

Den siste helgen i Puerto Mogan hadde vi besøk av Caroline, min niese som tar førstegym på den norske skolen i Arginegin og Per og Jostein som er kollegaer av Arnie på Aker sykehus. De hadde varslet at de kom så vi hadde sent dem en ønskeliste. Nå har vi både gjetost, kaviar, spekemat, lefse, norsk sjokolade og Donaldblader ombord, og kribler etter å komme oss avgårde. Passaten har kommet og vi går før dagen er omme!