Vi forlot Irland 08. august kl. 14.00 i strålende sol og flott lens, med et firedagers varsel som varslet høytrykk og lens i hele perioden. Herlig! Vanntemperaturen var 16,7 grader og varmedressene kom raskt på. Første døgn var gjennomsnittsfarten 6,18 knop og vi logget 144 n. mil. Kalkulerte raskt at vi kunne være fremme på under 8 døgn!! Lensen gjorde sitt til at det var en del sjø, med det resultat at Andreas og jeg måtte mate krabbene iblant. Formen var relativt god så lenge vi ikke spiste, men når noe ble tatt inn, så kom det ganske så rast i retur.

Det andre døgnet endret vindretningen seg til slør. Slør er en mer stabil seilas så sjøsyken ga seg nå. Andreas laget i stand sikkerhetsliner til seg selv og til meg, og vester og sikkerhetsliner ble benyttet flittig.

Vi leser, takler tauender, knytter makrame, og har det helt greit. Slepegeneratoren hang ute med de store generatorbladene påmontert og surfet en del på bølgene. Dette resulterte i at den tok et hopp, lagde knute på sitt eget tau og brakk det ene bladet. Uff da.

Arnie forsket med å benytte tauet fra rev 2 til generatoren da dette er noe lenger. Han finner også fram noen stålblader og bøyer disse lik generatorblader etter beste evne. Det fungerer så der, men ikke godt nok. Rev to blir trædd tilbake i storseilet og slepegeneratoren blir utrustet med de små bladene. Dette fungerer brukbart, men vi vil bestille et noe lenger tau samt 2 nye sett med store blader når vi kommer til land.

Amper-time-telleren som ble montert i Irland er et uunnværlig verktøy. Den viser om slepegeneratoren lader, og hvor my strøm henholdsvis kjøleboksen, radaren og lampene trekker. Arnie bestemmer at vi må seile uten lanterner om natten. De trekker FOR MYE! Heldigvis er sjøen rundt oss lysende av morild, og stjernehimmelen et underholdene bilde over oss. Etter å ha kjørt 4 timers vakter det første døgnet bestemmer Lene og jeg at vi bare vil ha 3 timers vakter om natten fra nå av. Den fjerde timen ble så uendelig lang!

Denne natten hadde vi overskyet vær med enkelte regnbyger. Da er det bekmørkt fra 22.00 til 06.30. Men morilden er like lysende og underholdene. Iblant kommer det noen delfiner og hilser på også. Arnie og Andreas purres til hundevakta. På morgenkvisten det tredje døgnet var det vakker morgenrød sol og vi gjør 5,3 knop, men klarer ikke lenger å holde kursen. Vi må over på en kryss. Vinden øker jevnt utover dagen. Vi gjør 7,1 knop og har rekkevann:

Nå er det Lene som blir uvel. Vi er en del oppe sammen om dagen, men følger vaktene strengt fra kvelden til morgenskiftet. Når det lysner om morgenen står Arnie eller jeg opp alene og lar barna sove ut. Det er viktig å få sove ut med jevne mellomrom. Brødbakst og matlaging på skrå fungerer helt fint.

11. august ser Andreas og jeg solformørkelsen bak en lettskyet himmel i et kort minutt ved 10-tiden. Vi ropte det ut til Lene og Arnie, men Lene var for trøtt til å komme opp, og Arnie holdt på å reve storseilet så han hørte ikke at vi sa ifra. Det var artig å få det med seg.

Kulingen står et par døgn før den løyer fredag den 13. Vi faller av og kan igjen ta fram bøkene.

Det er blitt vesentlig varmere nå. Jeg ønsker meg en morgendusj med hårvask, og Arnie heller behjelpelig noen bøtter 20 graders vann over meg. Varmedressene byttes ut med shorts. Det er en varm deilig dag. Vi seiler en skarp slør. En stø og fin seilas.

Arnie tar fram sekstanten og frisker opp ervervede kunnskaper. Det å måle solhøyden går veldig greit, men så var det beregningene da……. Etter et par frustrerende dager oppdager han at han må legge til en korrigerende faktor fordi tabellen er for 1998, og da stemmer beregningene med fasiten (GPS`n).

Lene baker horn til tomatsuppen og vi koser oss.

Neste natt blir den første uten varmedresser. Det er en klar flott natt med mange stjerneskudd. Dagene og nettene passerer uten at vi ser en eneste båt.

 Neste side