Den 15. august har vanntemperaturen nådd 22,4 grader og Arnie ser den første havskilpadden! Den var ca. 40-50 cm lang. Andreas hadde ønsket seg "skikkelig" frokost, så vi hadde eggerøre, bacon, bakte bønner og nybakt brød. Nam. Så blir det litt kuling igjen. En særdeles frisk kryss med mye rekkevann. Fiskesnøret henger ute på fjerde dagen, men ingen biter på. Denne dagen blir imidlertid hele sluken røsket av…. vel så var den vel kanskje større og sterkere enn den fisken vi hadde ønsket oss uansett.

Værfaksen fungerer supert og kan alltid fortelle oss (i ettertid) at et uventet lavtrykk dukket opp…

Den lille kulingen løyer og etterfølges av lens med mye rotete sjø. Det blir stadig varmere og vi spiser popkorn. Andreas er kokken og popper kjele etter kjele så lenge han får avsetning. I dag får vi alle se en havskilpadde. Deretter kaster vi klærne og tar årets første dukkert. Denne kvelden ser vi land.

Tirsdag 18. er en blikkstille, varm og deilig dag. Vi kjører motor, stopper og bader, ser nok en havskilpadde og ankommer Santa Maria, den sydøstligste øya ved 13-tiden, etter en 9 døgns seilass med utseilt distanse på ca. 1200 n. mil.

Godt å være fremme.

Det lå kun en annen seilbåt i den lille havnen. Den var fransk. Havnen var kun en kai hvor Fred Olsens "Azor Lines" og fiskebåtene kunne legge til, myndighetenes lille skur og yacht-klubben. På rampen hvor de lokale fiskebåtene settes badet de lokale barna. Dette så akkurat så lite og stille som vi hadde drømt om.

I henhold til reglementet gikk vi straks i land og kontaktet myndighetene slik seg hør og bør. Etter boka er det viktig at man tar kontakt med både politiet som er ansvarlig for toll og emigrasjon og en militær havnesjef som er ansvarlig for kysten og havnene. Denne havnesjefen kunne ikke ett ord engelsk, så de få spanske ordene jeg hadde lært kom godt med på tross av at språket her ute er meget forskjellig fra spansk. Kontoret hadde en antikk skrivemaskin, men de to skjemaene ble fylt ut for hånd. Han var meget vennlig, og da vi ikke fant noen politimann å kontakte og havnesjefen sa "ALLES", returnerte vi til båten og nød en utsøkt flaske hvitvin, som var en gave fra Arve og Alison, og som var blitt "linje" i påvente av en spesiell anledning!

 Neste side