Santa Maria er en sjarmerende øy, nesten fri for turister, og fri for kriminalitet. Her stod nøklene i dørene på utsiden, og alle vi traff var blide og hyggelige.

Øya ble oppdaget av en portugiser, Diogo de Silves, i 1427 og Christopher Columbus var innom denne øya i februar 1493 på sin hjemtur etter å ha oppdaget Amerika. På 1600 og 1700 tallet var øya plaget av franske, tyrkiske og mauritanske pirater som kom og brant ned husene og tok folkene til slaver. Øya er grønn, frodig og fruktbar. Tidligere var eksportartikkelen et blått farvestoff, men i dag dyrker de druer, appelsiner, fersken, nektariner, og grønnsaker i tillegg til at det er mye fiske. En del som emigrerte til USA og Canada, og har nå begynt å komme tilbake. Noen tyskere forsøker også å få kjøpt land her, men alt landet er eiet av familieklaner, og forhåpentligvis tenker de seg lenge og vel om før de selger ut for mye til for mange…. håper vi.

Vi spaserer gatelangs og bader og koser oss i tre dager før vi letter anker og forflytter oss til en stor badestrand rundt pynten hvor det skal være en tre dagers musikkfestival. Vi var på konsert til klokken tre om natten og traff mange hyggelige mennesker, blant annet en som jobbet på turistkontoret på Terceira. Dette skulle vise seg å bli ett nyttig bekjentskap.

Etter morgenbad og frokost lørdag 21. august lettet vi anker og gikk for motor rundt øya. Det var imponerende å se hvordan de har terrassert skråningene for å utnytte hver dyrkbare flekk på øya. På nordøst-spissen heiste vi seil og stod nordover til São Miguel på ett slag. På natttevakta til Mona og Lene opplevde de hval blåst rett bak hekken, men det var "mørke mørt" slik at ingen direkte obs. ble gjort. Det skulle vise seg i ettertid et dette ble det eneste møte med hval på Azorene.

Vi ankom Ponta Delgade kl. 04.00, la til kai og krøp til køys.

Ponta Delgada er den største byen på Azorene. Vi ble her i tre dager og fikk fikset en rekke ting.

"Tor" fikk et par støttestag, den store klyveren ble levert inn for omsying, tøy skulle vaskes, etc, etc. Vi traff mange hyggelige langturseilere og hadde noen fine dager her, men siden vi skulle tilbake hit og møte Heidi og Dag 6. september var vi ikke turister denne gangen. Han som var sjefen for sveisejobben inviterte oss ut til sommerhuset sitt, og vi ble enige om å ringe ham når vi var tilbake 05. september. Det gleder vi oss til.

Forlot São Miguel kl. 19.00 den 25. august og satte kurs for Terceira. Det ble en veldig slitsom motorbåttur med mye rotete sjø og strøm fra alle kanter. Håpløst å få sove når man blir slengt fra side til side i ett sett. Vi så to haifinner like ved båten, men har ennå ikke blitt enig om det var en stor med finne og hale eller om det var to mindre haier.

Ankom Terceira 5 ½ time senere og kastet anker utenfor Clube Naval i Angra do Heroismo, en gammel og tidligere viktig by. Denne byen er helt auttentisk gammel uten noe nytt i glass og betong", og står på UNESCO\s liste over bevarings verdige byer, noe vi er helt enige i!!

Etter morgenbad og frokost tok vi gummibåten inn til klubben. Her ventet "posten" vår.

Veldig stas med kort og brev! På klubben var det fin stemning. "Gamlekara" spilte domino og andre satt og pratet og koste seg. Vi spiste middag her før vi spaserte inn til Angra. En supersjarmerende by. Må være Azorenes flotteste!

På gatekaféen traff vi "turistsjefen" som vi tidligere hadde truffet på Praia Formosa og han hentet kart og viste oss alle steder vi burde besøke. Meget nyttig!

Fredag 27 august leide vi bil og så øya! Utrolig vakker øy med vekslende topografi. Her var de mest fantastiske lava badesteder hvor hver familie kan ha sin egen lille lagune, mange drueranker i små felt med lavastener i bunn og lavavegger på alle sider for lunhet og varme, orkideer som vokste vilt som store skoger, eukalyptusskog og store trær som lignet på kjempesypresser. Disse benyttes som juletrær her på øyene. 100% dryss-sikker!

Oppe i fjellene traff vi på de som hentet oksene fra beite til kveldens gate-"bullfight", og var innom noen varme kilder, før vi besøkte en stor flott grotte.

Deretter bar det av sted på "bullfight". En lek de forlyster seg med hvor oksen utstyres med noen avrundede kuler på hornene slik at den ikke skal gjøre for stor skade, og hvor oksen får 30 minutter til å la seg erte opp og angripe løpende, sprettende unge mannfolk som vil vise hvor tøffe de er. Tre okser får hver sin halvtime med ett kvarters mellomrom, og deretter kjøres de tilbake til beite igjen. Ganske så uskyldig og underholdene. Om noen blir skadet så er det aldri oksen.

Neste dag ruslet vi rundt i byen og tok noen bilder da vi kom i snakk med ett norsk ektepar som satt og iakttok båten vår før vi tok en siste dukkert og lettet anker kl. 16.00.

Etter en rask og heftig regnbyge klarnet det opp og vi hadde en riktig fin 8 ½ timers motorbåttur til São George. Mange delfinshow underholdt oss underveis og en vakker stjerneklar himmel ble etterfulgt av en flott fullmåne mens sjøen rundt båten var selvlysende av morild. Klokken 01.30 lå vi ved kai.

Søndag 29 august kl. 09.00 ble vi purret med beskjed om å legge oss for anker fordi fergen skulle ankomme. Vi la oss ut, tok morgenbad og spiste frokost før vi "sjekket inn" hos myndighetene. Vi handlet litt mat og skrev noen kort før vi badet mer og spiste lunsj. Etter at Arnie og jeg hadde hatt siesta mens Lene og Andreas tok oppvasken gikk vi lang tur oppover fjellsiden på land. Her fant vi lykkelige kuer som bor og melkes på beite hele året. Skulle jeg vært ku ville jeg vært det her!

På kvelden badet Lene og Andreas blant lava klippene før vi hadde kortkveld med lokal ost og vin. Lava-jorden setter en meget utpreget smak på begge deler, og de harmonerer særlig godt til hverandre. Ganske gøy å handle god rødvin til kr. 15,- og hvitvin til kr. 30,-. En annen pussig detalj var at vin fra Azorene blir tillagt 4 % skatt, mens vin fra fastlandet blir tillagt 12 % skatt.

Mandag 30. august våkent vi til strålende sol. En times tid senere hadde vi noen kraftige regnbyger og like etter skinte sola igjen. De sier det er fire årstider på Azorene hver eneste dag. Det er vel derfor det er så grønt og frodig alle steder.
Lene, Andreas og Arnie snorklet mens jeg handlet og skrev loggbok.

  Neste side