Her er Birgit og jeg på Orknøyene. Det var mye spennende å se og lære her, men det kuuleste var at vi barna kunne gå alene på puben til båtklubben og spille biljard og drikke kola om kvelden.

Turen gjenom Caledonian Canal var fin men også litt kjedelig fordi hele turen var nesten bare mas og skravling.

Tore og jeg var trosse mannskap på Nora. Det var mye og slitsomt arbeid. Underveis i slusene var det en by som het Inverness den var min ulykkes by for i den byen skar jeg meg på den andre pekefingeren min. Pappa måtte sy to sting i den – uheldigvis.

Drakes Pool var ett sted med sterke strømmer og fire meter tidevannsforskjell. Det var morsomt og kjøre mot strømmen, men umulig å ro. Jeg rodde nære vannkanten og var nesten helt inntil en stor hegre før den skreik stygt, dreit og fløy av sted. En kjempediger mus var stadig nede i tangen og hilste på. Fiskene spratt på alle kanter, men ingen av dem bet på stanga mi.

                         
Kinsdale.
Dette er den kuuleste byen vi har vært i hittil.
Det var gøy å høre irsk musikk på pub.

                   Dette er det kuuleste fortet jeg har vært på. Stort, fin og masse hemmelige ganger. Mange fine "pillebokser" (utsiktstårn) også.

Vi kjørte radiobil mange ganger. Det var kjempegøy. Aller mest gøy var det om kvelden når det var mørkt og når det var mange biler å krasje med. Men når det ble for mange biler fikk man ikke noe fart og da ble det kjedelig.

Jeg blir purret på natta og går vakter med pappa. Jeg må hjelpe til med og heise seil i all slags vær. På en av de fineste vaktene hadde vi fullmåne og en halvtimes delfinshow foran bauen. WOW! SUPERT!

Det var kjempekult. Ellers er det masse morild for tiden. Tauet til slepegeneratoren ble selvlysende i cockpitten når man rørte på det med bena. Det er noe av det rareste jeg har sett.

En dag sloss strømmen og bølgende så sjøen ble helt umulig. Da ble jeg sjøsyk. UFFFFFF.

 Jeg blir kjempeglad for brev eller kort om noen vil skrive til meg.

Ha det så lenge.
Andreas