31.12:
Nytt reisebrev |
Reisebrev fra Barbados og Grenadinene . Tirsdag startet vi med å svømme inn til stranden og spasere langs palmerekken. Allerede klokken 06.30 er mange lokale ute og svømmer og koser seg i den svale morgenluften. Noen svømmer sammen som man går tur hjemme, mens andre virkelig leker og boltrer seg. Et herlig syn til å bli oppstemt av. Etter frokost var det fullt program: epost, litt handling, fylling av vann og utsjekking. Klokken 18.00 var vi underveis til Grenada.
En vakker kveldshimmel og fantastisk vind. Vi har pølsefest på vei utover og nå gleder vi oss til å treffe Siri, Kjetil og Christoffer Steine.
Her er de små puff-puff skyene som er det klassiske tegnet på passat-skyene.
Vi surfet avgårde i mellom 6 og 7 knop. På formiddagen onsdag 15 rundet vi Canouan og skulle falle av sydover da vi mistet spristaken. Vi tok ned fokka og snudde om. Igjen stod vi å speidet i havet for å finne noe som var alt for lite til å finnes. Tankene gikk tilbake til timene vi hadde stått slik og speidet etter Petter en uke tidligere, men denne gangen var det heldigvis bare en spristake og vi gav opp etter å ha lett en halv times tid.
Vi ankom Tropicana lagoon, Grenada klokken 18.00. Da hadde vi unnagjort 151 n.m. på 24 timer, dvs ca. 6,2 i snitt. Vi la oss utenfor yachtklubben og gikk på land for å spise middag. På yachtklubben lå jolla trygt. Vi betalte 1 East Carribean dollar til vakten og mottok en bong som så kunne benyttes til dusjing eller mot kjøp i baren. På spaserturen inn til downtown St. George´s var vi veldig spent på menneskene vi ville møte. Vi hadde hørt så masse om uvenlighet mot turister og særlig amerikanere etc. Men her var det ingen grunn til å engste seg. Havnen var ren, pen og stille, og alle vi møtte var vennligheten selv. Vi gikk først en halvtimes tid fra minibank til minibank fordi hovedanlegget var nede, og mange andre var ute i samme ærend. Slik felles frustrasjon fører jo lett til kontakt: Virker ditt kort? Har du hørt hvorfor det ikke virker? etc. etc. Et absolutt positivt førsteinntrykk. Vi ble anbefalt en restaurant ved havnen, og etter maten fikk Arnie låne telefonen for å ringe hotellet hvor familien Steine var innkvartert. Tilbake på yachtklubben ringte Kjetil tilbake og det ble avtalt at de skulle mønstre på neste formiddag klokken 10.00. Vi krøp til køys og var tidlig oppe neste dag for å klargjøre båten for gjester. Det var en grå og regntung dag. Vindkast og regnbyger kom med jevne mellomrom, men innimellom skinte solen og tørket fint opp.
Det ble stor gjensynsglede da familien Steine kom ombord. Det ble også rene julaften da de hadde med stor pakke fra Arnie`s bror. Her var sjokolade, gjetost, kaviar, kransekakemasse etc. etc. Vi skravlet oss gjennom dagen mens den yngre garde var på yachtklubben og spilte billjard. Kjetil var nettopp blitt frisk fra en halsbetennelse, mens Siri nettopp hadde startet på sin. Om kvelden var vi andre ute og spiste middag mens Siri holdt sengen. Neste dag sjekket Arnie inn, mens Kjetil og jeg unnagjorde den nødvendige handlingen. Det ble ikke mye, for her er det alt for dyrt. 1 liter juice kr. 15, øl og brus kr. 8. Noe har norske priser og annet er langt dyrere. Vi kjøpte en kylling, noen hvitvin og grillkull. Eller har vi hva vi trenger ombord. Vi forlot havnen med kurs for Hog Island. En idyllisk bukt på sydspissen.
Hog island hadde sandstranden og palmerekken som vi søker her borte, vannet utenfor sandstranden hadde mye sjøgress slik at den ikke var så innbydende å bade fra. Ellers vokser trærne langt ut i vannet overalt. Det er så utrolig frodig og vakkert.
Dagen etter hadde vi en flott sightseeingtur rundt øya. Et koselig engelsk par var med på samme runden. De hadde seilt over på hver sin båt. Hun hadde seilt over på en ren damebåt! Slikt må jeg si det står respekt av.
Her plukker guiden en kakaoplante og lar oss få smake på de deilige sukkertøyene som man kan suge på inne frukten.
Det er så utrolig frodig her. I innlandet har de 4 meter nedbør pr. år. Alt vokser om hverandre. Her står Lene og holder på en muskat-frukt. Skallet rundt benyttes som stiveslse, det røde er Mace som benyttes i kaker og paier og innerst er muskatnøtten.
Her er maskinen som knekker nøttene som skal knekkes.
Ved sortering av nøttene må de testes i vannbad. De som synker går til krydder og de som flyter går til medisin. Så blir de sortert etter størrelse ved å slippe de gjennom forskjellige hull. Alt gjøres manuelt og er fascinerende gammeldags.
Et forfriskende bad i et vannfall ble det også tid til.
Om kvelden settes garnet i håp om å få noen hummer til middag neste dag. Fangsten ble imidlertid tre store rokker. De satt bom fast og måtte bøte med livet så halepiggene ble fine brevåpnere. Garnet ble imidlertid helt ødelagt.
Mandag 20 desember gikk vi syv timer nordover til Tyrrel bay på Carriacou for motor. Vi hadde
snøret ute hele veien men fikk ikke napp. Vi hadde bare rukket å få ut ankeret og ta en
dukkert når selgerne kom i båtene sine. Den første inviterte oss til å komme til sin
restaurant på hummermiddag (NOK 120,- pr. pers) samme kveld. Skipperen skulle til og med
få halv pris på sin meny. Invitasjonen kom som bestilt. Vi storkoste oss. |