George Town, Bahamas
til Savannah Georgia, USA.

Avskjedsmiddagen med Otto og Øystein var en STOR opplevelse. Konkylier eller ”conc” som det heter her nede var utrolig godt. Vi hadde en stor porsjon frityrstekte conc-biter med en kjempegod dressing til forrett og hovedretten, som var en fisk ved navn ”grouper”, var en aldeles nydelig fisk med hvitt kjøtt. Ja dette var litt av en velkomstmiddag! Og det var veldig godt å være tilbake på båten igjen.

Arve og Otto var oppe i otta søndag morgen og spaserte en lang tur sammen før frokost. Så var det pakking og en siste øl før Arnie kjørte Otto og Øystein til flyplassen, mens jeg fikk skiftet på sengene og vasket det som var av skittentøy.

Klokken 14.00 kom en kar med baggasjen vår, og bagen med syltetøy som bestemor hadde gjort i stand hadde klart seg helt utmerket. Nå kunne kaste loss og gå ut og legge oss for anker. Vi stod fast i sanden tre ganger på vei ut, og det så ut som om jeg kunne stå overalt! Dette var en underlig følelse. Jeg ble litt stessa, men fikk beskjed om at dette var det bare å bli vant til. Slik er det overalt på Bahamas. Heldigvis var det sandbunn så det gikk greit å komme av igjen.  Vi fant ut at vi fløt når ekkoloddet sa 1,3 m, men ikke på 1,2 m. Grei kunnskap som skulle komme godt med i ukene som fulgte. Vi kastet ankeret på 1,9 m!

Så snart ankeret var kastet ville alle bade. Vannet var så blågrønt som i et badebasseng og utrolig innbydene.  Strendene var kritt hvite, eller rettere sagt korall-hvite. Rålekkert!

Dagens middag var pasta med ost- og skinkesaus. Jeg var dødstrett og krøp til sengs samtidig med Lene og Andreas etter middag, mens Arve og Arnie ble sittende oppe noen timer til.

Mandag 06 mars var det morgenbad og lang deilig frokost med hjemmelaget syltetøy av alle slag. Været var strålende. Jeg var nettopp ferdig med oppvasken da en jolle kom kjørende mot oss. I den var herr og fru Aaby fra Asker fra ”LA BOHEM” og en vennine som var på besøk hjemmefra. ”LA BOHEM” forlot Norge i 1989 og skulle være ute i 10 år, men er ikke helt klare til å dra hjem ennå! Nå har de nettopp brukt to år på å seile Venezuela, Colombia, Panama, Costa Rica, Nicaragua, Honduras, Guatemala, Belize, Mexico via Florida til Bahamas og hadde ikke sett et norsk flagg i denne perioden. De har vært her i Caribbean og Vest-India i 11 år nå, og det sier en del om hvor stort og opplevelsesrikt dette området er. Hadde det ikke vært for at vi måtte videre så hadde det helt sikkert blitt et veldig trivelig treff senere på dagen.

Vel, vi var en tur inne på land og handlet før vi lettet anker og gikk videre oppover ”the Exuma islands”.

             .

Vi startet ut med en herlig seilas, men så løyet vinden og det ble motorseiling til en øy ved navn  ”Black cay”. Lene og Arve spilte sjakk med Arve på omgang, for Otto hadde hatt med et sjakkspill med magnetbrikker, og hadde latt det bli igjen ombord da han og Øystein reiste hjem. Han hadde også lært dem en hel del sjakkregler som jeg aldri hadde hørt om før. Sjakk er et engasjerende, lærerikt og fint spill.

På en liten strand innenfor oss stod en stor vakker ballformet palme og forskjønnet synsinntrykket. Vi er eneste båt her så gutta tok badet ”in natural”. Etterpå grillet gutta biffer på akterdekket mens jeg gjorde i stand  bakepoteter, hvitløksmør og salat. Rødvin fra Margarita ble hentet opp fra vinkjelleren og Arve var godt fornøyd med ”restaurant  Vilde”. Igjen krøp jeg og barna til køys etter middagen, mens gutta boys ble oppe å småprate noen timer til.

Tirsdagen var Andreas førstemann oppe, og da vi andre stod opp ved 08-tiden var pannekakerøren allerede ferdig. Amerikanske pannekaker med bestemors syltetøy gikk ned på høykant.  Etterpå hadde Arnie kontakt med KARMA på SSB-radioen. De har nå gjort seg klare til å forlate båten en periode. Graham må hjem å se til businessen på båtverftet sitt i Nord-Irland. De skal være ombord igjen i begynnelsen av juni. Graham og Jonie har alltid bodd i båt, så nå blir det å låne senger hos familie og venner mens de er hjemme.

Etter frokost tok vi jolla inn til den lille stranden. Arnie og Andreas hadde sett at det var kokkosnøtter i palmen på vi tok med sag og plastkurs for å drikke kokkosmelk.

    
Kokkosmelken ska drikkes mens nøtta er ganske umoden. Den er da en klar, søtlig kokkossaft som er både god og næringsrik. Når kjøttet er spiselig er det ikke mer melk igjen i nøtta, for da er all væsken i kjøttet.

Andreas forsøkte seg også til topps, men må nok øve litt mer før han når til toppen. 

Så var det bading og snorkling før vi igjen var under seil på vei til Caves Cay.

Vi hadde en flott seilas hele veien, og klokken 17.00 var ankeret kastet.

Det er helt supert å seile på Bahamas. Øyene ligger som perler på en snor slik at selv med mye vind blir det aldri sjø. Det kan sammenlignes med å seile Blindleia, bortsett fra at her er man nesten helt alene.

Andreas var stadig oppe i masten for å få ”oversikt” over grunnere områder, men kartene var gode og det var greit å seile her (bare man vennet seg til å se bunn hele tiden). Vi kunne seile en hel dag på mellom to og tre meters dybde. Tidevannsforskjellen er på vel en meter, så vi måtte følge med slik at vi passerte de grunneste områdene på høyvann. Vi har et supert program liggende inne på PC`n som alltid gir oss dagens høyvanns- og lavvanns- tider bare vi legger inn hvor vi befinner oss.    

Da vi kom til Stanley Cay var fiskerne akkurat i ferd med å legge opp dagens fangst på salgsbordet. De hadde både konkylier, fisk og hummer, men for oss var valget enkelt. Vi sikret oss fem store, flotte hummer.

Vi ruslet en tur på land før vi lettet anker og gikk inn i nabobukta hvor kun en annen båt også lå for anker. Vi kjørte oss godt fast på en sandbanke, og var veldig glade da familien fra Florida kom over med en kraftig jolle og trakk oss av igjen. Ombord på ”Randition” var det to barn på Lene og Andreas sin alder, som var like hungrige på kontakt med andre barn som våre var, og så snart vi hadde kastet anker tok de med seg begge to over til deres båt.

Jeg bakte rundstykker, og så kunne vi nyte kveldens festmåltid. Lene og Andreas kom hjem til middag, men så tok de jolla og føk avgårde igjen. De rakk også å være sammen en tre timers tid neste formiddag før vi igjen måtte lette anker.

Barna ville gjerne blitt en dag til, men det kunne vi dessverre ikke tillate oss.

Vi hadde en flott seilas hele veien frem til Shroud Cay. Jeg benyttet dagen på PC`n under dekk for å få ferdig reisebrevet som skulle sendes Stein så snart vi ankom Nassau.

Vi kastet anker og nød en lang og deilig kveld i cockpitten. Nå var jeg omsider utvilt igjen og klarte endelig å holde meg våken lenger enn til klokken 21.00.

Lørdag 11 mars hadde vi en lang og deilig morgenstund. Arve og barna sov, Arnie leste og jeg gjorde ferdig reisebrevet. Vi skulle bli her hele dagen for å utforske noen spennende  mangrovekanaler.

Etter frokost dro vi avgårde i jolla. Kanalene var mange, og snodde seg langt innover i landskapet med lavtvoksende mangroveskog på begge sider. Dette var kjempeartig, og vi kjørte langt innover i kanalene, men var litt varsomme slik at vi ikke plutselig skulle stå tørt langt inne i kanalen på synkende tidevann.  

 Side 2