13.juni ringte vekkerklokken 05.00, og en times tid senere var vi underveis. Vi  beregnet 10 til 14 dager på overfarten nonstop til Disko bukten.

Det første døgnet hadde vi vakkert, vindstille vær. Sol om dagen og stigende måne om natten. Vi holder en østlig kurs for å gå klar av den sydlige isbegrensningen utenfor Newfoundland og ser bare enkelte isfjell.

14.juni er det vakkert vær og vind. Det er naturlig nok den kombinasjonen vi er mest begeistret for. Lene leser Harry Potter på engelsk for annen gang, Ulf og Arnie hygger seg med spenningskrim av Jan Guillou, Andreas har begynt på HO-HO, en artig og spennende bok om tre drammensere som seilte jorden rundt fra 1933 til 1937, og jeg er igang med Holvik´s bok om langturseilere. Frustrerende lesing iblant, særlig når han hevder at en Colin Archer er en liten egnet langtursbåt, at en Colin Archer ikke seiler særlig godt, spesielt på lens, at en Colin Archer har dårlig ventilasjon i tropene og at Colin sikkert ville bygget båten sin av et annet materiale enn tre dersom han hadde levd i dag. I tillegg skriver han at vindror ikke fungerer særlig godt på lens. Vi kunne ikke vært mer uenig – på alle punktene. Vindroret vårt, Monitor, har vært skuta´s skipper det meste av veien, og fungerer like godt på lens som på kryss, og de skadene vi har fått på skroget underveis har vært en smal sak å reparere med west-epoxy og tvinger ettersom tre er et takknemlig materiale å jobbe med. Men, når det er sagt så er det mye bra i boka også. Den er lettlest og har mange nyttige tips. Særlig likte vi kapittellet om strøm ombord. 

Om ettermiddag hadde vi en stor flokk hval som underholdt oss en tid og en nydelig solnedgang som fortjente litt ost og rødvin som tilbehør. Vinden døde på kveldingen, og det ble motorkjøring natten gjennom. 

15.juni var det litt grått på morgenen, men så klarnet det opp og ble nok en flott seildag. Ulf disket opp med egg og bacon til frokost, og utpå dagen kom den samme (tror vi) hvalflokken og hilste på igjen. Om kvelden forsvant vinden igjen, og på kveldens SSB-kontakt varslet ”Herb” at det var en storm i anmarsj, og ba oss legge om kursen og gå østover så fort, og så langt som mulig. Vi kjørte 6 knop for motor helt til vinden kom 05.00.

16.juni ble en riktig fin seildag. Vi leste, spilte sjakk og kort og spiste lapskaus til middag. Fin temperatur. Fortsatt er det varmt nok i bare fleeze. Det skyet til utpå ettermiddagen, og Herb foreslo at vi skulle fortsette østover, men sjansen for å få storm var tilstede uansett kursvalg. Vi var allerede alt for langt øst så vi valgte å gå nordover.

17.juni kontaktet vi Julianehåb på SSB-radioen ved 10-tiden og fikk bekreftet at stormvarsel var sendt ut. Det var betraktelig kjøligere i dag enn tidligere. Med ett rev i storseilet og spridde fokker seilte ”Tor” nordover i en flott lens. Ved 17-tiden hadde vinden øket ytterligere, og vi tok enda ett rev i storseilet, men lot fokkene stå. Vi suste avgårde i 8-9 knop og var riktig så fornøyde med seilasen. Vinden øket stadig og vi valgte å spise middag nede. Vi flyttet radarskjermen under dekk, skalket lukene, og nøt en deilig skinke- og pasta- middag i den varme, rolige og trivelige salongen. Etter oppvasken krøp alle opp i hver sin køye. Arnie skulle ha første radarvakt, Ulf og barna sovnet og jeg ble liggende urolig å lytte til vær og vind. Vinden øket jevnt og trutt, og en gang Arnie var oppe og sjekket forholdene var vi oppe i over 15 knop. Det gikk som på skinner. Vinden ulte i riggen, og gutta tippet at bølgene var vel fem meter høye, men i køya var det rolig og godt. Klokken 02.00 røk styrelinen til Tor slik at baugen gikk opp i vinden. Dette var særlig ugunstig for de spridde fokkene. Den 20 år gamle fokka røk tvers av ved festene og fikk sin grav på havet, mens sjakkelet i fallet på den nye fokka åpnet seg slik at dette fallet også endte opp i toppen av masta. Da var det ikke annet å gjøre enn å legge bi for storseil til stormen hadde roet seg. Ulf og Arnie tok jobben på dekk, så vi andre merket ikke stort til hendelsen. Seks timer senere hadde uværet roet seg såpass at vi kunne motorseile nordover på bar mast, og etterhvert med revet storseil og en ”sæggete” fokk heist opp i spribomfallet.  

Etter nok et døgn hadde sjøen lagt seg såpass at Arnie ville forsøke å heise Andreas opp for å hente ned fokkefallet og klyverfallet fra mastetoppen, men da han nærmet seg toppen, og ikke lenger følte han hadde noe å holde fast i ville han ned igjen. Greit nok. Vi besluttet å vente til sjøen roet seg ytterligere, men en halvtimes tid senere ble Arnie utålmodig og klatret til topps og hentet ned fallene selv. Vi satte alle seil og fortsatte nordover. Kveldens råd fra Herb var å gå vestover. Dersom vi gikk vestover, og holdt oss mellom 51 og 52 grader vest, så ville vi få fint vær og medvind. Vi fulgte rådet, og fikk en flott lens nordover i nydelig vær.  

Denne kvelden kom en stor flokk hval helt innpå skuta. Det var hele familien fra de helt små til familiens bestefar. Det er artig å se hvordan ungene følger moren som om de var limt sammen. Hvalene holdt seg ved båten i et par timer, og holdt et helt fantastisk show. Under dekk kunne vi høre hvalenes prat. Lene og Andreas krøp til køys og lå og lyttet til ”skravlinga” i lange tider.  

20.juni nådde vi Grønland. Det var en flott dag, og isfjellene vi passerte på vei innover var et imponerende syn. Vi gikk innaskjærs de siste seks timene, og kom til Godthåb (Nuuk) klokken 06.00.  

Vi sov noen timer før vi startet dagen. Etter en bedre frokost gikk vi til sjømannshjemmet for å dusje. Det var godt det! Etterpå tok Lene og jeg en rydde- og rengjøringssjau under dekk og bakte brød, mens Ulf, Andreas og Arnie gikk over alt tauverk, og skiftet ut det som var blitt ødelagt under stormen. På kveldingen spaserte vi rundt i byen og så oss om, før vi spiste brødmat til kvelds og krøp til køys. Nå skulle vi sove ut.  

22.juni ble sprayhood og ekstrafokk levert til reparasjon og omsying, og gass skaffet. De fyller ikke gass på Grønland, så vi ble nødt til å kjøpe en ny 5kg.

Skittentøy ble levert til vask på sjømannshjemmet, og en ny brøddeig ble satt. Så var det handling og fylling av diesel og vann. Fersk hvalbiff ble innkjøpt på fisketorget til kr. 40 pr. kilo. Vi kjøpte nok til både en biffmiddag og en gryterett. Da skulle alt være klart. Vi spiste middag og tok oppvasken før vi kastet loss og gikk nordover. Det var en stille, vakker og klar natt. En del isfjell, en del drivis, minst 20 hval og en del sel var til god underholdning.  

På dette strekket er det høye, flotte, snekledte fjell langs kysten. Vi gikk utaskjærs denne første natten, men så gikk vi inn ved Hamborgsund. En nydelig fjord med høye, majestetiske fjell. Inne i denne fjorden var det også mange hval. Arnie og Ulf fikk nær panikk da de trodde de var i ferd med å kjøre på et skvalpeskjær, som ikke var merket på kartet, men så var det bare en hval som lå og koste seg i vannskorpa. En annen hval feiret St. Hans ved å hoppe så høyt at hele den enorme kroppen var over vann før den landet med et kjempeplask, og   

Lene disket opp med nybakte boller med melis glasur til formiddags.

Vi fant oss en koselig liten polle for vår St. Hans feiring. Grillen ble tent, og herremåltidet bestod av grillet hvalbiff, stekt løk og sjampinjong, salat, bakepoteter, hvitløkssmør, grønne erter, grønne bønner og en nydelig rødvinssaus ala Ulf. Avslutningsvis tok Arnie og Andreas en liten jolletur inn til land, mens Lene, Ulf og jeg tok et par kortspillrunder i cockpiten.  

Vi våknet til en klar og vakker morgen. Nå vil vi gå nonstop til Egedesminde i Disko bukten. Vi gikk innaskjærs et par timer før vi gikk ut for å passere Søndre- og Nordre- Strømfjord med god avstand til strømmene. Etter en deilig frokost med ferskt brød med dansk leverpostei, hardkokte egg og juice krøp jeg tilbake under fellen. Flatt hav og snekketur. Her var det bare å lade batterier til vi skal innaskjærs igjen. Klokken 12 stod jeg opp og ga barna frokost. Nå var det Arnie som krøp til køys. Ulf hadde slumret litt mens jeg sov. Hvalbiffgryte var dagens middag, og vi spiste nede for at maten ikke skulle bli så fort kald. Denne natten gikk vi inn i midnattsolens rike. Jeg satt oppe fra 23.00 til 03.00 for å se solen rulle i havskorpa, men den gang ei. Den nærmet seg aldri, men holdt seg ganske høyt på himmelen hele natten gjennom.

Klokken 06.00 kunne vi sette kursen mot land, og klokken 08.00 var vi igjen innaskjærs. Nå var vi kommet til et mye flatere og vennligere landskap med små bosetninger her og der. De var omtrent som blomsterbuketter. Pene, enkle hus i koselige farger; røde, gule, blå og grønne. I ny og ne møtte vi små motorbåter, og etterhvert mange store isfjell og flokker av sel. Solen varmet deilig i de lune sundene. Isfjellene ble større og større jo lenger nord vi kom. Det var søndag og sommerferie, og flere var ute på småturer med motorbåtene sine for å kose seg i skjærgården.

Vi ankret opp i en liten fin bukt en halvtimes tid fra Egedesminde. Kvelden var lys og vakker, og Ulf disket opp med lammestek med alt nødvendig tilbehør. Det var rågodt.  På en liten holme i bukten var det utplassert syv skjønne grønlandshunder for sommeren. Her kan de gå fritt og bare få tilkjørt mat i ny og ne. De gjør jo ingen nytte for seg på denne årstiden likevel. Og da de hater vann, er det er ingen fare for at de skal forlate øya. Vi hadde passert mange slike holmer i løpet av dagen. 

Vi våknet til nok en strålende dag og etter frokost gikk vi inn til Egedesminde for å bunkre mat, vann og diesel, samt å få en etterlengtet dusj på Sjømannshjemmet. Alt dette var unnagjort i løpet av noen timer. Nå hadde vi hatt vakkert vær helt siden vi forlot Godthåb, og jeg spurte på Sjømannshjemmet om han hadde hørt værvarselet. Skulle det fine været fortsette? Han så undrene på meg og svarte enkelt. ”Det er jo sommer!” Og slik er det om sommeren! Området rundt Disko bukta har like lite nedbør som ørkenen i Sahara, så godt vær er de vel vant med. Om vinteren er bukta og havet dekket av is. Da går isen helt over til Canada.  

Vi kastet loss og satte kursen for Godhamn, som ligger på selve Disko øya. Det var en varm og fin dag. Vi hadde håpet å kunne seile, men det ble motorbåtkjøring igjen. Mange store og flotte isfjell fløt rundt i bukten. Vi hadde blåst opp jolla nå, og Arnie fikk tatt noen fine bilder av båten på vei over.

Vi ankom Godhavn 23.00 og kastet ankeret midt i havnen. Middagen var sild, poteter, rømme, løk, hardkokte egg, rødeter og dansk grovbrød. Lene og Andreas stod for tilberedning og oppdekning. Det smakte fortreffelig! En liten slant akevitt hadde vi også klart å spare. Kl. 01.30 krøp vi fornøyde til køys.  

27.juni sov vi helt til klokken 11.00. Nå spiller det ikke noen rolle hvordan vi snur døgnet for sola skinner fra en klar blå himmel døgnet rundt uansett. Vi hadde dregget tvers over hele bukte og stoppet bare 10 meter fra land. Vel, nå hadde vi fått feste, så da var det bare å bli liggende. Vi tok jolla til land og besøkte museet. Der fikk vi kjøpt t-skjorter og kort, samt lagt ut digitalbildene til disk. Alle de små byene har vært sitt museum, og de satser på turistnæringen. Her kunne man også få kjøpt turer med guide til forskningsstasjonen og til kirken, men vi ruslet bare rundt på egenhånd et par times tid. Været var like vakkert i dag også, og Godhavn var en meget sjarmerende liten by.  Ved 15-tiden tok vi opp ankeret og satte kurs mot Jakobshavn.  

Vi passerte det ene isslottet etter det andre, og Arnie og Ulf var stadig i jolla og tok bilder. Flere hval og grupper av sel så vi også. For en dag! Vindstille og motortøff igjen, så da vi skulle spise middag stoppet vi motoren og lå å drev for å nyte stillheten, samt å lytte til smelteprosessen i isfjellene. Da var klokken blitt 01.00. Vi fortsatte til vi kom til en koselig bukt hvor det var en gammel eskimohytte på land. Her la vi ut ankeret og krøp til køys 04.30. 

Vi stod opp 13.00. Etter frokost satte Arnie og Andreas garnet, og deretter tok alle sammen en tur på land. Det var fullt av krill rundt jolla. Eskimohytten var intakt og det var flere fulle sekker med krill der inne. Like bortenfor hytta fant vi en gravplass med 9 graver dekket av sten, fire voksne og fem barn. Vi ruslet videre innover for å prøve fiskelykken i et elveos lenger inne. Det var deilig terreng og godt å tråkke rundt i lyng igjen.  

Det ble ingen fisk på stanga, men i garnet fikk vi fire flotte torsk. Nå var det blitt lavvann, og da krillen ikke hadde vett på å følge tidevannet ut, lå de strødd i vannkanten. Eskimoene, eller inuitene som de vel helst kalles, tørker krillen og spiser den som snacks. Etter hva vi hørte av en nordmann vi traff senere smakte det riktig så godt.  Tilbake i Vilde letter vi anker og går til Jakobshavn. Andreas rensker fisken på vei utover mens jeg baker brød. Deretter dampes fisken i stekepose og  kjøttet legges i kjøleboksen for å bli fiskegrateng senere.  

Nå kunne vi endelig seile noen timer. Været var like strålende denne dagen også, og det var mange båter utpå. Noen for å fange sel, andre bare for å nyte den flotte sommernatten. Noen hval underholdt oss en times tid, og de siste par milene inn til Jakobshavn valgte vi å snegle oss sakte gjennom isbeltet. Det så til tider vanskelig ut, men var faktisk helt uproblematisk.

Etter å ha ankret inne i havnen spiste vi mexemat, og krøp til køys ved 03-04 tiden. Da var det fortsatt mange båter på vei inn i havnen.  

29 juni ble det også frokost ved 13-tiden. Etterpå spaserte vi over til den nordlige halvkules mest aktive bre. Den vokser med 20 millioner tonn is pr. døgn! Ikke rart det blir mange flotte isfjell i bukta utenfor da. Vi hadde tatt med oss myggnetting-hette-gensere, og nå fikk vi god nytte av dem. Så lenge vi gikk var det uproblematisk, men da vi satt oss ned var det deilig å kunne holde myggen på trygg avstand. 

Det er flott å se at de fortsatt bruker hundespann i stedet for snøscooter. På vår tur igjennom byen så vi faktisk bare en eneste scooter, og hunder, sleder og sledeskinn var det overalt.  

Vi forlot Jakobshavn samme kveld og la oss til å drive utenfor breen mens vi spiste fiskegrateng til middag, før vi hadde en nydelig tur tilbake mot Egedesminde. Midt ute i bukten fikk jeg plutselig panikk da vi var på vei mot et skvalpeskjær! Jeg hoppet ned i styrecockpitten og satte motoren i fri – for så å oppdage at det bare var en flokk lekende seler som skvalpet i en haug og så til forveksling ut som et skvalpeskjær. Puhuuu.

Ved innseilingen til Egedesminde kom tåka. Vi sneglet oss inn for radar, og fortøyde utenpå en fiskebåt ved 04-tiden. 

30.juni var vi oppe ved 13-tiden som vanlig, og etter at dusjing, handling og fylling av vann var unnagjort kastet vi loss og gikk til havs. Nå var det på tide å seile sørover igjen. Neste stopp var Holsteinsborg, en koselig liten by i nærheten av innløpet til Søndre Strømfjord. Seilasen dit tok 24 timer. Like utenfor havnen røk vifteremmen, men ettersom det er tredje gang Arnie skifter denne, og vifteremmer har det med å ryke når det er minst passende, var ny på plass etter mindre enn ti minutter. Vi la til utenpå en fiskebåt og spiste frokost ved 15-tiden. Det er virkelig artig hvordan døgnet kan snus alle veier når man er i midnattsolens rike, og været er like godt alle dager.